Hemmelighetskremmerier

I dag hadde jeg planen for kvelden klar. Ut å handle til barnebursdag selskap, samt ta min første soltime ("Hanne, du bare må ta sol, tenk så blek bu blir i den hvite kjolen" - sitat min forlover). Nu vel, change of plans. Jarle hadde nemlig fått beskjed om at han skulle "på hemmelig oppdrag" til min forlover. Han ble til og med hentet... Ikke nok med det. Så ringer jeg min kjære søster, som skal komme på besøk i helgen - for hun og datteren må jo komme å feire Annas bursdag (hmm). Samtalen lød omtrent som følger:

Jeg: Hei, det er meg, når kommer dere i morgen?
Bigs: Vi lander kl. 18. så tar vi toget innover, jeg ringer i 19-tiden. Fnis, fnis....
Jeg: Hva ler du av?
Bigs: "Jeg kom bare på noe løye..." ha, ha, ha fnis, fnis.... Hade da, vi snakkes i morgen!
Jeg: Eh, ja, ja vel da... ha det ja.....

Hm, sitter igjen som et stort spørsmåls tegn. Men, jeg er jo ikke helt dum da... jeg aner jo at det er ugler i mosen her, det er tross alt bare to helger igjen før bryllupet - og enda har jeg ikke hatt utdrikningslaget mitt...
Men, fyttikatta, nå sitter jeg med den følelsen man har når man skal sprekke en ballong. Man vet at snart smeller det... BANG!